Nykirke kirke
I festskriftet Nykirke kirke gjennom 800 år, skriver kirkehistoriker Jan Schumacher i sin artikkel «Et rom for utsikt»:
Prangende må Nykirke kirke imidlertid ha vært da den ble reist, den gang da intet hus i mils omkrets kunne sammenlignes med den. Og i tillegg eksotisk i den forstand at bygningen knyttet forbindelser, både utover mot samtidens Europa, og bakover til fortidens myteomspunne verden. At kirken i vårt land bygget i så stor grad på denne tiden, hang sammen med at den nå ble knyttet til den store kirkefamilien i Vest-Europa. Midt på 1100.tallet var Norge blitt en selvstendig kirkeprovins. Opprettelsen erkebispesetet i Nidaros med hele ti bispedømmer under seg, betydde at Norge kunne regne seg som konfirmert.
Når man bygget kirker i middelalderen, var det nærmest for en regel å regne at byggherrene kopierte andre, og gjerne større kirkehus. Dette er en måte å uttrykke tilhørighet på. Det at kirkehusene ligner hverandre, var bare naturlig med tanke på at det fantes en kirke i verden. Slik sto det i den trosbekjennelsen som ble lest hver søndag i høymessen.
Du kan lese mer om Nykirke kirkes bygningshistorie her: Nykirke kirke – Norske kirker
