Utvikling og trender gjennom 200 år. Og hva med fremtiden? Foredrag ved Rolf Mikaelsen, konsulent og tidligere leder av HBBL
Borre Historielags møte på Bruserød 24.09.2026.
De 25 fremmøtte fikk en interessant og tankevekkende «reise» gjennom boligbyggingens historie, både nasjonalt og lokalt gjennom de siste 200 år. Det har vært store endringer, og hvordan ser det ut om 50 år?
Tidlig på 1800-tallet var Norge stort sett, bortsett fra sjøfarten, et bondesamfunn. Her levde og bodde folk på landsbygda ved gårdsbruk og ulik landbruks- og fiskerivirksomhet. Det var relativt få byer og større tettsteder.
Etter hvert fikk vi økt industrialisering og annen næringsvirksomhet. Utbyggingen av fossefall for vannkraft til elektrisk produksjon skapte nye næringsmuligheter, arbeidsplasser og bosteder. Vi fikk en stor befolkningsøkning, også mye takket være bedre helse og kosthold. Økonomien blant folk flest bedret seg, og boligpresset mot byene endret seg raskt mot slutten av 1800-tallet.
Mange steder fikk vi store områder med rene arbeiderboliger. Leilighetene var små, og de var trangbodde. Det var stort sett markedet og bedriftene som styrte boligutviklingen. Først tidlig på 1900-tallet tok kommunene større grep med blant annet boligtilsyn, byggekrav og ulik bistand. Men tiden frem til 1945 var krevende, med to verdenskriger og tidvis økonomisk krise. Boligbyggingen bar preg av dette, og lite nytt skjedde i denne perioden.
Men rett etter krigen eksploderte det. Stat og kommune tok grep, og Husbanken ble etablert i 1948. Denne ga gunstige lån til boligbygging, men med svært strenge krav til blant annet størrelse og standard, men bad og vannklosett ble endelig en naturlig del av et bosted. Eneboliger måtte ofte ha en utleieenhet som en del av boligen for at huseierne skulle få lån, og kommunale prisnemnder bestemte stort sett takster og verdier på eiendommene.
Det offentliges grep og påvirkning av boligutviklingen ble sterkt endret på 1980-tallet. Da tok markedskreftene gradvis over, og store firmaer og eiendomsutviklere ble sentrale. Lånemulighetene bedret seg, det samme gjorde økonomien til Per og Pål. Nå starter en boligbygging som blir mer by-sentrert, samtidig som størrelse, komfort og materialvalg endrer seg. Gjennomsnittlig boligstørrelse har nå økt til 70 m2 pr. person mot 25 m2 for ca. 100 år tidligere. I tillegg eier folk i Norge hele 80% av sine leiligheter, og kun 20% leier. I store land sørover i Europa er situasjonen den motsatte. Der leier den store majoriteten boligene sine. Alt dette førte også etter hvert til en svært sterk verdiøkning av ulike boliger i Norge.
I dag er det nesten umulig å komme inn i boligmarkedet uten solid økonomisk hjelp utenfra. Mange mener at det offentlige må ta større og omfattende grep for å få flere og billigere boenheter. Dette kan blant annet skje ved at kommunene tilrettelegger for nye byggeområder inkludert all infrastruktur. Kanskje dette er det viktigste grepet: Boligene må bli mindre, vi må rett og slett bo på færre m2 enn i dag.
Rolf skapte engasjement og mange innspill fra tilhørerne. Bra! Han ble takket av historielagets leder med blomster og et eksemplar av Borreminne. Deretter var det kaffe, vafler, loddsalg og hyggeprat i finstua inne på Bruserød.
Trond Schmidt - referent
Rolf Mikaelsen ble takket for et inspirerende og kunnskapsrikt foredrag med vakre blomster.
Foto: Inger Helen Grønning Jorde