Et stort antall medlemmer og andre interesserte hadde trosset et sommervær som egentlig ikke oppmuntret til innendørs aktiviteter for å høre Torgeir Lorentzens foredrag om Hortenskanalen.

Torgeir er jo mer kjent for oss som Gjengangeren-redaktør, men er også forfatter og kulturformidler.

  Kanalen er  en perle i byen og et av kjennemerkene som hortenserne med rette er stolte av, men nok ikke anlagt for skjønnhetens skyld. Snarere var det militærstrategiske hensyn som lå bak den snaut én kilometer lange vannåren som gjorde det mulig å forsvare Karljohansvern både mot angrep fra sjøsiden og fra land. Arbeidet ble påbegynt i 1850-årene og  fullført etter 13 års møysommelig slit med hakke og spade. Den ble gjort dyp og bred not til å tillate trafikk begge veier samtidig.

  Med hjelp av taljer og tauer  ble rokanonbåtene dratt gjennom kanalen og sluppet ut i åpen sjø hvor de kunne ta kampen opp mot  en inntrenger. Båtene var mer fleksible enn seilskipene og kunne raskt komme på skuddhold. Var vær og vindretning gunstig, kunne skip og mindre fartøy gå ut ved Vealøs. I nordre ende , og såre sinnrikt uttenkt, fikk kanalen en knekk slik at en fiende ikke kunne skyte rett

gjennom. Stein- og jordmasser ble pyntelig avsatt i søndre ende av kanalen og ble med tiden til «Fyllinga», annet gikk til å danne Vollen på Karljohansvern.

Stakkarene som ble satt til dette sisyfosarbeidet mot en ussel daglønn og en pott brennevin ( 2.5dl), var for det meste tilreisende løsarbeidere fra omlandet som med familiene fristet en kummerlig tilværelse i brakker med jordgulv og køyesenger. Ikke rent få av arbeiderne kom fra Sverige, særlig fra Bohuslãn. (Båhusveien kan være en påminnelse om det svenske innslaget!) Det er ikke til å undres at det førte til utstrakt misbruk av alkohol blant almuen og til tigging i byens gater av fattige barn. For å imøtekomme behovet for mer arbeidskraft både på Verven og med kanalen, ble det også foreslått å utskrive soldater og attpå til straffanger, men tanken ble aldri realisert, ikke så mye av moralske grunner som at det faktisk ville bli dyrere enn med innleid arbeidskraft.

Avslutningsvis dvelte Torgeir ved barndomsopplevelser med  båt i Fyllinga, fra en tid hvor mindre trebåter var dominerende og før oppgraderingen til flytebrygger på slutten av 1980-tallet. Mens dagens store og velutrustede cabincruisere må gi tapt for kanalbroene, kunne man den gang seile pent igjennom og vinke til Kaardahls havjomfru under nordre bro. Da var turen godt i gang!

Apropos bro: Før broen ved Fyllinga kom på plass (1920) gikk det faktisk «ferge» over. Pris for en tur: 2 øre.

En sprudlende og velformulert foredragsholder ble blomstertakket av leder, Trond Schmidt,

hvorpå møtet ble hevet.

Ref.ak

Neste arrangement: tirsdag 4.juni. Vandring i Horten sentrum v/Morten Svagård. Oppmøte på Horten torg