Hjem

 

Cathrine Holt

Styreleder 2018

Kontakt meg gjerne!

epost: rusla-h@online.no

 

 

 

Adresse: Postboks 293

3192 Horten

Organisasjonsnummer

988 827 134

Gi Norsk Tippings "Grasrotandel"

til Historielaget

 

 

 

******************

Til medlemmene

Borre Historielag har stand på

«Jul på Karljohansvern»

i helga.

Besøk gjerne vår stand der vi stiller ut skolemateriell fra vår skolestue på Bruserød.

 

Du kan også kjøpe Borreminne 2018 – en utmerket julegave. Videre vil vi selge eldre utgaver av Borreminne til tilbudspris – kr. 50,-

 

Hilsen

Styret i Borre Historielag

*************************************

 

******************************************************************

Presentasjon av Borreminne 2018.

Kafé Breda, torsdag 8. november.

 

Kafé Breda var fylt til trengsel av lokalhistorisk interesserte da møtet ble satt og Torgeir Lorentzen fikk ordet for å presentereårets Borreminne som han også i år har vært redaktør for.

Med sine 230 sider er boken den mest omfangsrike siden starten i 1985. Det er lagt stor vekt på det trykketekniske og på bildebehandling, og her fant redaktøren anledning til å berømme Knut Bjerva for uvurderlig innsats med boken.

Alt det fine bildematerialet og Arne Elvestads tegninger illustrerer og gir løft til en rekke leseverdige artikler. Av disse kan nevnes interessante og informative bidrag om hallbygging i vikingtid, om marinebyen Horten og andre som bærer preg av solid faglig skjønn, balansert mot lettere og muntrere stoff som det om «den strikkende sognepresten» eller barndoms-erindringer fra Borre.

Avslutningsvis leste Torgeir Lorentzen den prologen som han førte i pennen i anledning den offisielle åpningen av Universitetet i Sørøst-Norge i juni d.å., og viste med det at han også kan være en aldeles utmerket ‘ leilighetsdikter’.

 

Stor applaus for redaktøren og blomster fra leder, Cathrine Holt, hvoretter Terje Thorbjørnsen viste film om bombingen av Verven i krigens sluttfase, februar 1945.

Den la store deler av Verven i grus og satte en effektiv stopper for videre produksjon resten av krigsåret. Gjenoppbygging etter krigen førte til fornyet optimisme, og 1970-årene ble bent frem en glansperiode for verftet. Imidlertid kom Horten ikke med i offshoreeventyret, og mot slutten av denne tiden førte sviktende internasjonale konjunkturer til kontraheringstørke.

 

Brannen på kongeskipet 15. mars 1985 avstedkom også negativ omtale i pressen, og 2 år senere var det kroken på døren for det statseide Horten Verft. Byens største arbeidsplass var dermed gått tapt; sirenen som varslet arbeidstidens slutt var forstummet, og svermen av syklende verftsarbeidere som strømmet ut av verftsporten med kurs mot Storgata, var ikke lenger en del av bybildet.

Som vanlig, kunne vi godgjøre oss med kafeens vafler og kaffe mens loddtrekningen pågikk. De heldige vinnere kunne ta med seg hjem et ferskt eksemplar av årets Borreminne og med en god visshet om å ha ytt en skjerv til historielagets kasse.

 

Neste møte: Onsdag 5. desember, Bruserød . Risgrøt, underholdning, allsang.

Ref. ak

 

*******************************************************************************

 

**********************************************************

RS Noatun.

 

Tirsdag 9. oktober lot overveldende mange seg friste av historielagets tilbud om omvisning på Redningsselskapets flotte anlegg på Langgrunn. Leder for RS Maritime Ressurssenter, tidligere ordfører Børre Jacobsen, stilte opp for anledningen og skisserte Redningsselskapets historie i grove trekk fra det ble stiftet i 1891 og frem til i dag.

 

Legen Oscar Tybring mente det var på høy tid å gjøre noe kraftfullt for å redusere antall omkomne på sjøen: det er beregnet at i perioden 1846-1860 satte o. 750 mennesker livet til.

 

Snart var flere redningsskøyter klare til innsats med RS-1 Colin Archer som den første. De var alle bygget over samme lest som losskøytene og fikk seg tildelt definerte ansvarsområder. Ulykkestallene er i dag ikke så skremmende som i ‘hine haarde Dage’, likevel viser statistikken at livreddende innsats er høyst nødvendig. I fjor ble f.eks. 45 personer reddet fra den visse drukningsdød, og det ble gitt assistanse i 14000 tilfeller(!), alt fra motorhavari til «klassikeren», tau i propellen eller båt som hadde sluppet opp for drivstoff. Fra søsterselskapet i Sverige meldes for øvrig at 8 av 10 båter som kommer i vanskeligheter, er norske. Frem mot 2040 regner en med en trafikkøkning av fritidsbåter med hele 41 prosent, så båtvett er opplagt en etterlengtet egenskap hos stadig flere nyslåtte ’redere’.

 

For å takle et mangfold av krevende oppgaver, er Redningsselskapet i dag organisert med et hovedkontor på Lysaker og med 5 landsomfattende regionkontorer, hvorav det i Horten fremstår som et ledende ressurs-og kompetansesenter. Selskapet disponerer 25 redningsskøyter med profesjonelt mannskap og 25 med frivillige, derav 40 i Horten. Båtene er utstyrt med all tenkelig teknologi, deriblant drone som kan ta situasjonsbilder og slik lette operasjonen. Den frivillige innsatsen av hele 1400 personer (40 i Horten) er uhyre viktig og sparer staten for store penger.

 

Selskapets formål er i første rekke å redde liv, dernest berge verdier og forebygge ulykker. Derfor er også kursvirksomhet en viktig del av RS Noatuns gjøremål. Her er tilbud om sjøvettopplæring, opptreden ved katastrofe, særskilte kurs for unge (RS Ung), og der er simulator som kan øve båtføreren i sikrere manøvrering.

 

Noatun kan ellers brukes til annet enn kurs og konferanser: her kan bestilles lokale til festlige anledninger som bryllup, konfirmasjon eller feiring av runde dager. Stedet har egen restaurant som tilbereder maten og har også trivelige rom til overnatting.

 

Arrangementskomiteens leder, Eli Kari Høihilder, avsluttet kvelden med å takke Børre Jacobsen med blomster for et interessant foredrag og for omvisningen.

 

Neste møte: torsdag 8. november på Lokalhistorisk Senter (kafé Breda)

 

Lansering av Borreminne 2018 v/ Torgeir Lorentzen og Knut Bjerva.

 

Ref.ak

******************************************************************************

 

**************************************************

Velkommen til Marinemuseet

 

Søndag 21. oktober kl. 11.00

 

Guidet omvisning med lokalhistorisk fokus.

Entre kr. 50.00.

Gratis inngang for medlemmer i foreningen.

Omvisningens varighet er ca. 1 ½ time.

Hvis ønskelig, ta gjerne med noe å spise/drikke til etter omvisningen.

Vi er da invitert til å slå oss ned i museets lokaler i 1. etasje.

Kaffe kan også kjøpes i museets drikkeautomat.

 

Det er nødvendig å få en oversikt over antall deltakere på omvisningen på grunn av antall guider.

Påmelding senest 6.oktober til Cathrine Holt:

e-post: rusla-h@online.no - eventuelt sms: 975 72 229

 

Alle er hjertelig velkommen !

*******************************************************************************

 

Velkommen til R/S Noatun

Tirsdag 9.oktober kl.18.00 - oppmøte ved hovedinngangen

 

Omvisning på RS-senteret Noatun

 

Ved Børre Jacobsen

 

RS Noatun ønsker velkommen til redningsselskapets Kurs og konferansesenter i Horten.

 

Vi legger opp til en presentasjon av organisasjonen og senteret i Horten. Etter denne vil vi gjerne vise dere rundt i lokalene. Dere vil få se restauranten, konferansesalen, kontorlokaler, vårt lille «hotell» og båthallen i frivilligbygget.

 

 

 

Vi gleder oss til å se dere her.

************************************************************************************

 

 

 

 

 

 

**************************************************************************

Historien om Borre Vikinglag

 

Borre Vikinglag har for lengst etablert seg som et livskraftig kulturformidlende lag i Vestfold. Onsdag 5. september var høvding Onni Ratikainen, for anledningen i full vikingmundur og medbrakt, selvlaget høvdingsete, invitert til Bruserød for å gi oss et innblikk i lagets historie fra laget ble stiftet i 1994 som det første vikinglaget her til lands. ( i dag er antall lag kommet opp i ca. 50, spredt over det ganske land)

 

Laget har i dag o.200 medlemmer og kan neste år se tilbake på 25 års virksomhet. Formålet er å spre kunnskap om Borre og Vestfolds historie i vikingtiden, med vekt på matskikker, klesdrakter, håndverk og båter. Rollen som formidler er derfor viktig for laget. Her er nær sagt alle samfunnslag representert; en genuin interesse for vikingtiden er dét som forener. Som viking bør du helst være mer enn gjennomsnittlig nevekyndig: her lager man klær og utstyr selv og må da nøye påse at dette blir en tro kopi av vikingtidens. Verktøyet som benyttes, må være nøyaktig lik det som våre forfedre selv brukte.

 

Kaupangen.

Et viktig ledd i formidling av vikinghistorie er vikingmarkedet som arrangeres annet hvert år på stranden ved Borreparken . Her reises telt, her demonstreres brødbaking,, barn får øve seg med bueskyting, hverdags-og festdrakter vises frem, og ikke minst demonstreres jernutvinning. Problemet her var at myrmalmen er for bløt til å egne seg for framstilling av våpen. Avdøde Johnny Hansen, fremragende våpensmed, eliminerte den vanskeligheten ved å forbedre prosessen betydelig slik at stålet fikk høy kvalitet.

Til de mer spektakulære opptrinn hører naturligvis kamp med sverd og øks;» vikinger» fra England hentes inn og gir en anskuelig undervisning i den tids kampteknikker, og tilskuerne får en påminnelse om at våre bolde forfedre ikke bare var fredelige handelsmenn.

Vikingmarkedet, kaupangen, har vært en suksess for laget. Til det første markedet i 1994 kunne man notere 13500 betalende, senere har antallet variert noe, og markedet har også gått med underskudd.

Gaia.

Daværende ordfører, Jon Brække, lanserte ideen om å lage en vikingbåt. Høvding Olav Tømmerstigen satte i gang og bygget en kopi av den største færingen som ble funnet i Gokstadskipet, og i 1996 ble færingen sjøsatt og døpt «Frøya.»

I 2004 var Gaia , et skip etter modell fra Gokstadskipet, klar for en ferd til Irland. Fylkesordfører Anne Rygh Pedersen var med på ferden, og i Dublin vakte skipet og vikingene stor oppmerksomhet og ble gitt plass på TV og i riksdekkende aviser.

 

Kurser, utenlandsreiser.

Medlemmene av vikinglaget trenger naturligvis faglig påfyll, og derfor blir det stadig arrangert kurs og seminarer. Årlig tar medlemmer turen utenlands for å besøke vikingmarkeder og hente inspirasjon derfra. Formidling er stadig viktig, og tidlig arrangerte laget hva de kalte Hverdagsliv i vikingtid, forløperen til den kulturelle skolesekken. Her prøver man å visualisere vikingtid for barn: brødbaking, slindring (flettingsteknikk), bueskyting og andre aktiviteter.

 

Leder Cathrine Holt takket Onni med mjød i vakker- om enn ikke tidsriktig-innpakning, og så kunne kaffe og kaker inntas i den blå stuen.

 

Neste møte: RS-senteret Noatun: Omvisning v/ Børre Jacobsen.

Oppmøte ved hovedinngangen.

Ref. ak

 

************************************************************************************

 

Lars Arntzen og Unni Vinar

Bruserød gård var nok en gang rammen om Borre Historielags møte 25. april

 

Oppmøtet bekreftet den fascinasjon som krigen fortsatt øver på både gamle og unge. Sekretæren, Terje Knutheim, ga ordet til Lars Arntzen som berettet om kvinner i konsentrasjonsleirene, et tema som oftest ikke blir tillagt større oppmerksomhet.

 

Polizeihãftlingslager Grini ble bygget kort før den tyske okkupasjonen og var påtenkt som kvinnefengsel, men ble alt i april 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske krigsfanger.

Etter et års drift var det politiske fanger som rykket inn, og et betydelig antall av disse hørte til den absolutte samfunnseliten i Norge:

fremstående politikere som Einar Gerhardsen, På bildet: Lars Arntzen og Unni Vinar universitetsfolk som rektor Didrik Arup Seip, forfattere som Arnulf Øverland. På kvinnesiden bl.a. dikterens hustru, Margrete Øverland, som for øvrig etter to års soning ble deportert til Ravensbrück.

Forbrytelse: illegal spredning av ektefellens dikt. Grini og Ravensbrück var en skjebne som også ble legefruen Lise Børsum fra Oslo vestkant til del. Hennes forbrytelse var at hun hadde vært med i en gruppe som hjalp jøder i sikkerhet. Etter krigen skildret hun sitt opphold i leiren i boken «Fange i Ravensbrück» (1946). Datteren, skuespiller Bente Børsum,høstet fortjent anerkjennelse for «Min forestilling om mor» mange år senere.

 

Henimot 20000 fanger satt på Grini, av disse 600 kvinner. Ca. en tredjedel av de innsatte ble etter hvert deportert til fengsler og konsentrasjonsleirer i Tyskland eller okkuperte områder.

Etter leirreglementet skulle det ikke være noen form for kontakt mellom kvinne- og mannsbrakken, men dette ble på snedig vis omgått slik at beskjeder kunne formidles fangene imellom. Mens mennene ble satt til arbeid utendørs, var vaskeriet og systuen kvinnenes arena.

 

Fra salen fortalte Unni Vinar om sin mor som satt på Grini, og viste frem et lite, brodert håndarbeid som moren hadde laget der. Hun ble løslatt kort før jul en krigsvinter, og denne julekvelden ble for Unni, som da var i førskolealderen, et minne for livet. Arntzen supplerte med å fortelle om fanen i Holmenkollen Skimuseum, laget av en kvinnelig Grinifange. Det er en enkel duk med fire stjerner og teksten: «Intet kan hindre en stjerne i å tindre.», utlagt: Vi skal seire og få vår frihet.

 

Nå var jo Grini ikke noen konsentrasjonsleir i den forstand, og de norske fangene ble penere behandlet, vel fordi tyskerne betraktet dem som ariere og dermed del av det germanske folkefellesskap.

 

Ravensbrück, ca, 90 km nord for Berlin, var derimot en konsentrasjonsleir som var primært for kvinner. Polske kvinner utgjorde den største kontingenten av i alt 130 000 kvinnelige fanger; ellers var mange nasjonaliteter representert, bl.a. 103 kvinner fra Norge. Selv om leiren ikke var en utryddelsesleir (Vernichtungslager), var den utstyrt med et gasskammer. Dødstallene var store: mange bukket under for sult eller sykdom som de ikke fikk behandling for, de måtte arbeide hardt på knappe rasjoner for tysk rustningsindustri , og noen endte i gasskammeret.

Her ble det også foretatt medisinske eksperimenter på fangene, bl.a. sterilisering av jødiske kvinner, en erfaring den utøvende legen tok med seg til Auschwitz hvor dette ble praktisert i stor skala. Ellers kunne leirledelsen innimellom slå til med bisarre påfunn: den polske grevinnen, Karolina Janckoronska, beretter i sin bok om Ravensbrück hvordan hun ble bedt om å sette opp en liste over adelskvinner i leiren, og alle disse, hvorav flere nok ikke var av adelig herkomst, ble spart for gasskammeret.

Janckoronska selv overlevde og døde i Roma i 2002, 104 år gammel.

De norske kvinnene utmerket seg ved godt samhold og disiplin og oppnådde en aktet stilling i leiren. De heldige mottok dessuten Røde Kors-pakker og delte med sine medfanger.

Likevel døde 9 av de norske kvinnene i leiren.

 

Totalt regner en med at bare vel en tredjedel av fangene overlevde.

Kveldens foredragsholder og Unni Vinar ble blomstertakket av sekretæren, og så kunne kaffe og vafler inntas i hovedhusets finstue.

 

Neste møte: tirsdag 5. juni på Bruserød.

Erik Schou Eriksen forteller om oppstarten av Borre Historielag.

 

OBS. Styret ønsker vel møtt i bunadsparaden på Nasjonaldagen!

Ref. ak

 

Rusletur i Åsgårdstrand med Borre- og Aasgaardstrand historielag

Borre Historielag har laget to turstier i Åsgårdstrand, tur 5 Åsgårdstrand Nord og tur 9 Åsgårdstrand syd.

Etter en invitasjon fra Borre historielag, ble det enighet om en felles tur for medlemmer i Borre og Aasgaardstrand historielag, i Åsgårdstrand tirsdag 5 september kl.1700.

Vi møttes nede på brygga foran hotellet på en regnværstruet ettermiddag. Audun Karlsen fra Borre historielag stilte med profesjonelt megafon utstyr, slik at alle under turen skulle kunne få med seg alle detaljer.

Tilsammen var vi mellom 20 og 25 historieinteresserte som i utgangspunktet var planlagt guidet av Rune Henningsen og Henning Lysell. Men ganske snart meldte flere av deltakerne seg på med egen spisskompetanse om bygninger, personer, årstall og gjenglemte stier og veier.

En stor takk til de ekstra guidene: Adelita Haukelidsæter, Reidar Jørgensen, Ivar Aasen, Nils Jørgen Roberg, Carl Henrik Aasen.

På brygga ble hotellet, Kiøsterudgården og havneanlegget beskrevet. Den originale bryggen der Munch malte ”Pikene på Broen”, var en en pålebrygge satt opp i 1894 og revet 10 år senere. Den ble erstattet med den steinbryggen vi har i dag. Flere av turgåerne hadde også reist med de såkalte ”Pappabåtene”. Ikke dårlig når en tenker på at siste skipsanløp var for ca. 60 år siden.

Turen gikk deretter fra hotellet, langs bryggene, forbi seilerhuset og frem til Munch parken. Foran Edvard Munchs hus, som han kjøpte i 1898, fikk turdeltakerne noen fakta om stedet og en dose E.Munch historier, og hvor Andelita avsluttet med en sang, med tekst av maleren selv.

Deretter gikk gruppen sydover i E.Munchs gate, hvor det ble hyppige stopp med fortellinger om vannposter, EM motiver og livet i gata opp gjennom tidene. Her hadde det også tidligere bodd kjente folk som faren til den første James Bond, og blant annet Rolf Wesenlund. Historielagets prototype på et informasjonsskilt over historiske bygninger eller steder, er satt opp på husveggen til E.Munchs gt.9. Her har vår grafisk designer av Broen, Bjørn Roggenbihl, laget et info skilt, med QR-kode, om E.Munch sitt maleri ”Klæstørk”, som ble malt på dette stedet. Første året hadde mer enn 3000 klikket seg innpå.

Vi tok så til venstre ned Buggegata, frem til Havnegata. Her ble det omvisning i Havnegata 4, Grevens grunn nr.9, som har vært i Åsgårdstrand Sjømannsforenings eie siden 1960.

Dette staselige huset er bygget ca.1740, og har en lang og spennende historie, blant annet som vertshus, kro, pensjonat, høkervirksomhet og brennevinsutsalg. Åsgårdstrand kommune eide eiendommen fra 1920 til 1960, hvor bygningen utførte alle komunens tjenester.

Turen videre gikk opp Havnegata til Torvet. Her måtte vi ha tre stopp for å få med alle bygninger, butikker, brannstasjon og sprøytehus, skole, meieri m.m. som alle lå rundt eller i umiddelbar nærhet av torvet. Historien om når Åsgårdstrands ”brannstasjon” sprøytehuset brant ned tidlig mandag morgen 3 oktober 1949, utløste lett humring. Deltakerene ble også anvist stedet hvor det påstås at slagsmålet mellom Von Ditten og Munch fant sted. Von Ditten var en kjent landskapsmaler som kom i klammeri med Munch om blant annet noen trær han skulle ha kuttet ned.

I krysset i Kirkeveien fikk forsamlingen historien om kirken og den nye skolen som ble innviet i 1956, som dengang lå i Sem kommune. Dette førte til at elever som bodde like ved skolen måtte gå 3 km til Rom skole, som lå i Sem.

På dette tidspunktet innså vi at tidskjemaet på ca.2 timer ville sprekke kraftig, så fra Kirkeveien gikk vi derfor retteste vei mot rådhuset, via Thaulows plass, Smalgangen og ned Smetten til rådhuset. Rune tok for seg nærområdet, med badehotellene, badet, stranda m.m., mens undertegnede måtte løpe hjem for å hente glemte nøkler til rådhuset. Og her i andre etage i bystyresalen, som ble innviet i 1947, ble turen avsluttet med omvisning og orientering. Henning Lysell takket alle turdeltagerene for deltagelse og Borre historielag for det flotte initiativet. Han lovet at dette ikke var siste gangen Aasgaardstrand og omegn historielags skulle arrangere historiske turer i badebyen. Audun Karlsen fra Borre historielag overrakte deretter historielget et par flasker som takk for et fint opplegg og en spennende tur.

Takk for turen alle sammen.

Hilsen Aasgaardstrand og omegn historielag

Henning R. Lysell

___________________________________________________________________________________________________________

 

Borre Historielags møte 21. juni på Bruserød

Møteleder, Trond Schmidt, kunne ønske en tallrik forsamling velkommen til årets siste møte før sommeren.

Tema for dette møtet var først den reviderte utgaven av «Norske gardsbruk» (1941-69), et arbeid som ble startet i begynnelsen av 90-tallet og ennå ikke avsluttet.

Foredragsholderen, Lars Jørgen Ormestad , presenterte innledningsvis sitt forlag, Granum, et lite forlag med kun 2 ansatte og med tilhold i Vikersund. Så langt er Oppland og Buskerud sluttført, og det arbeides nå med Vestfold. I den nye utgaven blir langt flere gårder og «tun», dvs. gårder uten jord (som f.eks. Bruserød) beskrevet. Den gamle bygdeboken for Borre fra 1954 har flere hull som må fylles . For å få det til, er forlaget avhengig av lokale hjelpere som har inngående kjennskap til gårdene. Nytt i denne boken er også fargefotografier og kryssreferanser til andre gårder eller andre bygder. Forlaget jobber derfor med flere bygder parallelt.

Av kilder nevnte Ormestad kirkebøker; folketellinger; panteregistre og pantebøker; dødsfallsprotokoller og dødsannonser. I alt skal over 5000 gårder og «tun» i Vestfold få sin omtale; så langt er, ifølge foredragsholderen, noe over halvparten beskrevet. Borre står ikke umiddelbart for tur, og møteleder ga uttrykk for et ønske om at vi ikke måtte vente for lenge på boken, hvorpå Ormestad ble blomstertakket for en orientering som helt klart interesserer alle Borresogninger .

 

I skolestuen.

Etter Ormestads foredrag gikk turen over til skolestuen i hovedhuset.

For en lydhør forsamling redegjorde Kari Aasen , pensjonert lærer fra Falkensten skole, for det arbeidet hun og medstudenter ved Eik lærerskole hadde gjort i begynnelsen av 1980-tallet for å samle og registrere skolemateriell fra en svunnen tid.

De kunne her bygge videre på det innsamlingsarbeidet som lærere hadde stått for på 60-tallet. Skolerelaterte gjenstander var da blitt hensatt i tilfluktsrommet på Borre ungdomsskole, men siden da hadde lite skjedd. Historielagets kjøp av Bruserød gård i 1981 ga mulighet for å innrede et rom i husets 2.et., og etter hvert tok et skolemuseum form.

Arbeidet med registrering av gjenstander, og spesielt med navning av gamle skolebilder, ble mer omfattende og tidkrevende enn forutsett. Noen bilder var fra før 1900, og følgelig var det vanskelig å finne frem til personer som kunne identifisere barna. Det løste seg likevel, mye takket være liten utflytting fra bygden slik at slektninger kunne bistå med opplysninger.

 

Mange kunne nikke gjenkjennende til ulike gjenstander og trykksaker skolestuen rommer: her finner man f.eks. Nordahl Rolfsens lesebok med litterære smakebiter fra klassikerne – utvilsomt mye tungt fordøyelig stoff for barna , men for de flinke elevene en døråpner for litteraturen, og der er lærerprotokoller hvor elevenes flid og fremgang er behørig notert med sirlig håndskrift. Protokollen gir også interessante opplysninger om hverdagslivet for mange barn. Læreren fører f.eks. et sted til protokolls at årsaken til at eleven den dagen ikke møtte, skyldes at hun ikke hadde sko, eller at hun trengtes på gården for potetopptak ettersom været hadde vært så dårlig i høstferien så foreldrene måtte ha barnets hjelp nok en dag. Så kan man beundre kateteret fra gamle Lysheim skole, utsmykket av Bergstrøm, Harald Kihles læremester,og med påskriften «Kunnskap er makt»; et psalmodikon («salmedunk» på folkemunne) som ble brukt under salmesang; en vaskestol fra Lysheim skole til bruk i en tid hvor skolen ikke hadde innlagt vann, og ikke minst de mange plansjene som ble anvendt for å anskueliggjøre undervisningen. Kari Aasen undret på om ikke dette datidens hjelpemiddel i større grad evnet å tiltrekke seg barnas oppmerksomhet enn de mange digitale duppeditter som vår tid er velsignet med og som vel ofte fører til at vi «drukner» i en flom av informasjon.

Kari ble takket av møteleder med blomster for et morsomt og informativt foredrag .

 

 

 

 

 

 

Kveldens overraskelse sto Marit Lundstad for da hun overrakte et stort bilde av sin mormor, Ragnhild Nøklegård, lærerinne ved Fagerheim skole 1946-62, et bilde som blir et kjærkomment tilskudd til samlingen.

 

 

 

 

Fra Terje Qval Wold mottok historielaget Borre bygdebok.

 

 

Så ble kvelden avrundet med kaffe og wienerbrød i «finstuen», hvorpå Trond avsluttet og ønsket alle god sommer.

 

 

 

Neste møte: Torsdag 17. august, Bruserød.

 

«Bruserøddagen» med musikalsk underholdning. Overrekkelse av lokalhistorisk boksamling v/ Hans-Christian Oset. Wigdis Solberg tolker» Lille Grethe» i ord og toner.

 

Ref. ak

 

Borre Historielags årlige vårtur hadde denne gang, lørdag 10. juni, Fritzøeparken i Larvik som første mål .

I det nydelige forsommerværet kom den 1700 mål store eiendommen virkelig til sin rett. Synet av det velpleide og frodige kulturlandskapet hvor rhododendronen sto i full blomst, et rikt utvalg av bartrær og løvtrær, med innslag av gran, furu og mer eksotiske arter som slangegran og hickory, samt karpedam og skulpturer, ledet tanken til kjente engelske slottsanlegg. Så var da også den første eier av Fritzøehus, Fredrik Wilhelm Treschow, av dansk embetsadel, og det hører med til historien at Fritzøe fra 1671 inngikk som en viktig del av Laurvigen Grevskab som Christian V ga til sin halvbror, Ulrik Fredrik Gyldenløve, som i egenskap av stattholder kom til å spille en viktig rolle i Norge.

Høyt beliggende med storslått utsikt over Larviksfjorden troner Fritzøehus, et veritabelt slott i italiensk nyrenessansestil som Michael Treschow lot oppføre i 1865, og som nå huser sjette generasjon Treschow. Midler til å reise dette monumentale bygget hentet daværende eier fra Fritzøe jernverk som var landets største industri til det ble nedlagt i 1868. Jernverket brukte trekull og kunne hente tømmer fra 650 000 mål skog, men kunne ikke konkurrere med britisk steinkull. Så ble det i stedet å satse på skogen, og her har vel Fritzøe alltid vist sin styrke i raskt å omstille seg. Fremdeles er skogproduksjon viktig, men bedriften har også andre bein å stå på. Det må f.eks. nevnes at Fritzøe medvirker til produksjon av larvikitt og har betydelig virksomhet innen eiendomsutvikling bl.a.

Historielaget hadde som gruppe fått tillatelse til å komme inn i parken, og vi var heldige som hadde fått tidligere skogmester hos Fritzøe, Finn Kamfjord, til å lede an på turen. Underveis kunne vi observere en flokk dåhjort som deler beiteområdene med muflon, en innført vill sauerase, stamfar til vår tamsau. Beitingen er viktig for at vegetasjonen skal holdes nede, og parken er derfor inngjerdet, hvilket enkelte larviksborgere ser på med en viss ergrelse. Dynastier som den treschowske er jo det nærmeste vi kan komme en adel her til lands- og sansen for adelige privilegier er ikke meget stor hos oss.

Ved hovedporten tok vi farvel med vår omviser. Trond Schmidt overrakte en skål i ask, tilvirket av en lokal treskjærer og et eksemplar av lagets årsskrift.

På vei ut kastet vi et blikk på den forseggjorte smijernsporten, utvilsomt et produkt fra jernverkstiden. Den bærer huset Treschows devise:

«Pie, candide , constanter», hvilket kan oversettes med: «Fromhet, renhet, standhaftighet.» I det minste hva gjelder standhaftighet og utholdenhet, har Fritzøeeierne til fulle levd opp til mottoet.

 

Hedrum bygdetun.

 

En kort biltur opp Lågendalen brakte oss så til Hedrum bygdetun i Kvelde. Etterat vi var blitt servert velsmakende lapskaus, etterfulgt av etterlengtet kaffe og vafler, tilberedt på huset, kunne vår omviser, Tor Bjørvik, ønske oss velkommen. Det lokale historielaget kjøpte i 1984 gården Vestbymoen, og enorm dugnadsinnsats har ført til et bent frem imponerende resultat. Våningshuset fra slutten av 1800-tallet er pietetsfullt restaurert og ført tilbake til original stand. Her er det gamle landhandleriet gjenoppstått; husgeråd av alle slag har funnet sin naturlige plass, samt håndverktøy, gjerne laget på gården. I smia anskueliggjøres smedens gjøremål, for øvrig arrangerer historielaget kurs i knivsmiing og lignende.

Et lite hjemmefrontmuseum gir innblikk i dagligliv og motstandsarbeid under krigen, en skolestue er innredet av lignende type som vi kjenner fra egen kommune, og vår andre omviser, Finn Borgen, viste frem en hestevandring , en sinnrik innretning som kunne drive et treskeverk eller en kvern, f.eks.

Bygdetunet ga inntrykk av å være velordnet og meget informativt. Dugnadsviljen er fortsatt absolutt til stede; Bjørvik kunne fortelle at det deltar over 200 personer på frivillig basis i arbeidet på tunet.

Utstrakt kurs- og møtevirksomhet og sosiale arrangementer plasserer Hedrum bygdetun som et kultursenter i bygden. Så kan også historielaget skilte med hele 650 medlemmer!

Stor takk fra 34 turdeltagere til arrangør Trond Schmidt for en særdeles vellykket tur!

Neste møte: Onsdag 21. juni på Bruserød.

Kari Aasen forteller om skolestua, Lars Jørgen Ormestad om «Norske gårdsbruk» med hovedvekt på Borre.

 

Ref. ak

 

 

Pilegrimsvandringer i Borre Historielag

 

Borre Historielag ønsker i sitt møte tirsdag 30. mai å sette fokus på pilegrimstradisjonen som har utviklet seg i Norge de siste 25 årene.

Derfor har laget invitert religionshistoriker, forfatter og leder av Pilegrimsfellesskapet St Jacob, Eivind Luthen, til møtet i Løvøykapellet.

 

Hans bok: « I pilegrimenes fotspor» kom i 1992 .

Den hentet fram glemte tradisjoner fra katolsk tid i Norge samtidig som den ivaretok de norske grunntankene om turliv som Den Norske Turistforening representerer.

Boka inspirerte myndighetene til å starte merkingen av de gamle pilegrimsrutene fra Østlandet fram til St Olavs by, Nidaros.

Oppblomstringen av Stiklestadspelet bidro i stor grad til å øke interessen.

I 2015 ønsket regjeringen å samle all pilegrimsinnsats i et departement – for å få fart i organisering og tilrettelegging . « Gi oppgaven til Den norske Turistforening», sa Luthen.

Han hadde i mange år tatt initiativ for å få fortgang i arbeidet. Mange steder fikk han kritikk for å oppmuntre til lettvinte løsninger.

 

Pilegrimsfellesskapet St Jacob utviklet nordmenns interesse for å slutte seg til pilegrimsbevegelsen sørover - i første rekke mot Santiago de Compostela i Spania. Med det ble ruten gjennom Vestfold et bindeledd til Europa, men også viktig for trafikken fra Oslo og nordover – med kirke- og klosterruiner i Tønsberg, Borre kirke og Løvøy kapell som sentrale pilegrimsmål.

Det er Vestfold fylkeskommune som står for merkingen av pilegrimsleden fra Drammen til Larvik.

Kommunene har ansvar innenfor sitt område. Hvor langt man har kommet på den jobben, har Ole Jan Aasen samlet inn opplysninger om.

Vi tror Løvøykapellet kan bli et interessant møtested tirsdag.

 

Årsmøte 2017

 

Leder Cathrine Holt kunne 28. februar ønske et tredvetalls fremmøtte velkommen til årsmøte på Kafé Breda, Lokalhistorisk Senter. Etter de innledende valg på møteleder, referent og medunderskrivere av protokollen, gjennomgikk sekretæren årsmeldingen som var delt ut til møtedeltagerne.

Fortsatt kan vi glede oss over stor oppslutning om våre møter og arrangementer. Foruten faste innslag som Bruserøddagen i august, busstur som denne gang gikk til andre siden av fjorden med bl.a. besøk på Elingaard herregård og Gamlebyen i Fredrikstad, var det gitt plass for mange andre varierte temaer.

Borreminne ble lansert i november, og laget kan, som foregående år, si seg godt fornøyd med salget.

Regnskap og budsjett ble gjennomgått av kassereren. Selv om driftsutgiftene til lagets eiendom, Bruserød, har vært betydelige, er lagets økonomi fremdeles sunn.

 

Arrangementskomiteens leder, Eli Kari Høihilder, tok så ordet og fortalte om møteprogrammet for 2017.

 

Valget ga denne sammensetning av styret:

Leder: Cathrine Holt

Nestleder: Trond Schmidt

Kasserer: Anne Teien Pedersen

Sekretær: Audun Karlsen

Styremedlemmer for øvrig: Anne Marie Rasmussen , Wigdis Solberg og Britt Nyerrød kjærås.

 

I pausen etter avslutning av årsmøtet, gikk praten livlig over kaffe og vafler, alt mens loddselgerne som vanlig ble godt mottatt med sine årer. Blomsterbuketter ble overrakt til de som hadde gjort en særlig innsats for laget. Uten forkleinelse for noen må her spesielt fremheves Eli Kari Høihilder som går ut av styret etter å ha innehatt tillitsverv i en årrekke, og likeledes Bjørg Solumsmoen som også har bred erfaring fra styret, de siste årene som kasserer.

 

 

Som avslutning på kveldens møte holdt Terje Torbjørnsen et foredrag om Flyfabrikkens siste år, fra 1945 til 1965, byggget på boken som Lokalhistorisk Senter ga ut i fjor. Han tilgodeså likevel møtet med et historisk tilbakeblikk til den velkjente, men spektakulære første flyvningen i Norge, halsbrekkende utført av marineoffiseren, løytnant Dons, som trosset alle odds og lettet fra Gannestad med sin primitive flyvemaskin med kurs mot Sverige, og videre til flyfabrikken var ferdig utviklet og på det meste sysselsatte ca. 250 mann, til nedleggelse i 1965.

 

Neste møte: Onsdag 29. mars på Bruserød.

«Vestfoldinger i felttoget 1940» Bildekåseri ved forfatterne Thomas Nilsen og Dag Bruknapp.

 

Historie

Borre Historielag ble stiftet i 1978.

Initiativtager var Hans-Chr. Oset.

I 1986 kom første utgave av Borreminne ut.

Borreminne er historielagets årbok, og inneholder lokalhistorisk stoff fra kommunen.

I årene frem til kommunesammenslåingen inneholdt Borreminne stoff fra Borre kommune, mens det i senere år er stoff også fra gamle Horten

kommune.

 

Formål

Borre Historielag har som formål å verne om kulturarven og ta vare på historisk kunnskap og tradisjon fra Borre.

Utgivelsen av Borreminne er en viktig del av dette arbeidet.

Laget har holdt en lang rekke møter med foredrag om historiske emner, og ved siden av dette har kjøpet og restaureringen av gården Bruserød vært

lagets hovedoppgave.

 

Borre Historielag har i dag  354 medlemmer.

Hans Christian Oset utnevnt til æresmedlem!

På årsmøtet i Borre Historielag 5. februar 2015, ble Hans-Christian Oset utnevnt til æresmedlem i foreningen av årsmøtets leder, Eli Kari Høihilder. Han fikk overrakt det synlige beviset på utmerkelsen, bildet «Tordensskjoldseika» laget av Hortens egen kunstner Anders Kaardahl.

 

Æresmedlems-skapet til Oset ble tildelt sent, men godt. Det er 30 år siden han tok initiativet til historielagets årsskrift, Borreminne, og han tok initiativet til å stifte Borre Historielag i 1978. Bakgrunnen for Borre Historielags tilblivelse, kan tilskrives at Oset som redaktør og journalist i Borre og Hortens lokalavis Gjengangeren, hadde stor innflytelse på innholdet i avisa.

Den 17.november 1977 skrev han en artikkel i Gjengangeren under overskriften: "På tide at Borre får sitt eget historielag". Gjengangeren lot denne artikkelen, og siden 5-6 andre artikler han skrev med tilknytning til emnet, avsluttes med en kupong som interesserte kunne fylle ut med navn og adresse og ruter til å krysse av på to spørsmål i. De to spørsmålene var: Støtter du tanken om at Borre skal få sitt eget historielag? Er du villig til å gå med i et interimsstyret?

Det var så mange som var interessert, at Oset tidlig på våren i 1978 fant tiden inne til å bestemme dagen for et stiftelsesmøte. Datoen var 31. oktober 1978, stedet var Borre ungdomsskole. Samtlige 40 fremmøtte skrev sine navn på den historiske listen over de som var med og stiftet foreningen.  Erik Schou-Eriksen ble klappet inn som foreningens første formann. Det ble vedtatt både formålsparagraf, lover og arbeidsplan, og før året var omme, hadde laget fått 80 medlemmer. «I mine 14 redaktør-år i Gjengangeren var dette å få stå fadder for Borre Historielag kanskje den aller morsomste oppgaven jeg har hatt,» sier vårt nyutnevnte æresmedlem.Hans-Christian Oset har mange æresbevisninger som henger på veggen i hans og fru Anne Lises hjem. Kommunens kulturpris i 1996 innbefattet også heder og ære fra Borre Historielag, både som honnør til stiftelsen av laget, og for at han i 1985 sto i spissen for at Borre Historielag fikk sitt eget årsskrift, som fikk det velklingende  navnet "Borreminne". I tillegg til å ha sittet i redaksjonskomiteen en årrekke, har han skrevet og illustrert et 20-tall lokalhistoriske artikler og vært idegiver til like mange i de 30 årene som er gått.Osets mangeårige virksomhet som aktiv skribent og pådriver for lokalhistorien i kommunen, er et av hans mange varemerker Borre Historielags styre er stolte over å utnevne Hans-Christian Oset som vårt nye æresmedlem.

 

 5.februar 2015

Med hilsen

Styret i Borre Historielag

Borre Historielag © 2003 • Privacy Policy • Terms Of Use