Hjem

 

Cathrine Holt

Styreleder 2017

Kontakt meg gjerne!

epost: rusla-h@online.no

 

 

 

Adresse: Postboks 293

3192 Horten

Organisasjonsnummer

988 827 134

Gi Norsk Tippings "Grasrotandel"

til Historielaget

 

Hei!

 

Neste møte: Torsdag 17. august på Bruserød.

 

«Bruserøddagen» med musikalsk underholdning. Overrekkelse av lokalhistorisk boksamling

v/ Hans-Christian Oset.

 

Wigdis Solberg tolker» Lille Grethe» i ord og toner.

 

Vel møtt!

 

Hei, alle sammen!

 

Sommeren er på hell, og første arrangement etter velfortjent ferie er Bruserøddagen, torsdag 17. august.

Vi starter kl. 18 og kan se frem til musikalske innslag ved «Sviskeprinsene»,5-mannsbandet som trakterer

en rekke instrumenter og som med sin uhøytidelige stil i en årrekke har beriket musikklivet i Vestfold.Dernest

har vi gleden av å møte Wigdis Solberg som vil glede oss med et musikalsk portrett av » Lille Grethe.»

Sist, men ikke minst, vil Hans-Christian Oset overrekke sin lokalhistoriske boksamling til historielaget.

Som vanlig, serveres rømmegrøt, etterfulgt av kaffe og vafler.

For all denne herlighet betales kr. 100,-

Vel møtt!

For styret,

Audun Karlsen, sekretær

Ps. Tirsdag 15. august har vi dugnad på Bruserød fra kl. 14 til 17. Vi er takknemlige for en håndsrekning med

lettere forefallende arbeid på gården. Så det er flott om noen kan avse en times tid eller mer innenfor denne

tidsrammen.

Ds.

Borre Historielags møte 21. juni på Bruserød

Møteleder, Trond Schmidt, kunne ønske en tallrik forsamling velkommen til årets siste møte før sommeren.

Tema for dette møtet var først den reviderte utgaven av «Norske gardsbruk» (1941-69), et arbeid som ble startet i begynnelsen av 90-tallet og ennå ikke avsluttet.

Foredragsholderen, Lars Jørgen Ormestad , presenterte innledningsvis sitt forlag, Granum, et lite forlag med kun 2 ansatte og med tilhold i Vikersund. Så langt er Oppland og Buskerud sluttført, og det arbeides nå med Vestfold. I den nye utgaven blir langt flere gårder og «tun», dvs. gårder uten jord (som f.eks. Bruserød) beskrevet. Den gamle bygdeboken for Borre fra 1954 har flere hull som må fylles . For å få det til, er forlaget avhengig av lokale hjelpere som har inngående kjennskap til gårdene. Nytt i denne boken er også fargefotografier og kryssreferanser til andre gårder eller andre bygder. Forlaget jobber derfor med flere bygder parallelt.

Av kilder nevnte Ormestad kirkebøker; folketellinger; panteregistre og pantebøker; dødsfallsprotokoller og dødsannonser. I alt skal over 5000 gårder og «tun» i Vestfold få sin omtale; så langt er, ifølge foredragsholderen, noe over halvparten beskrevet. Borre står ikke umiddelbart for tur, og møteleder ga uttrykk for et ønske om at vi ikke måtte vente for lenge på boken, hvorpå Ormestad ble blomstertakket for en orientering som helt klart interesserer alle Borresogninger .

 

I skolestuen.

Etter Ormestads foredrag gikk turen over til skolestuen i hovedhuset.

For en lydhør forsamling redegjorde Kari Aasen , pensjonert lærer fra Falkensten skole, for det arbeidet hun og medstudenter ved Eik lærerskole hadde gjort i begynnelsen av 1980-tallet for å samle og registrere skolemateriell fra en svunnen tid.

De kunne her bygge videre på det innsamlingsarbeidet som lærere hadde stått for på 60-tallet. Skolerelaterte gjenstander var da blitt hensatt i tilfluktsrommet på Borre ungdomsskole, men siden da hadde lite skjedd. Historielagets kjøp av Bruserød gård i 1981 ga mulighet for å innrede et rom i husets 2.et., og etter hvert tok et skolemuseum form.

Arbeidet med registrering av gjenstander, og spesielt med navning av gamle skolebilder, ble mer omfattende og tidkrevende enn forutsett. Noen bilder var fra før 1900, og følgelig var det vanskelig å finne frem til personer som kunne identifisere barna. Det løste seg likevel, mye takket være liten utflytting fra bygden slik at slektninger kunne bistå med opplysninger.

 

Mange kunne nikke gjenkjennende til ulike gjenstander og trykksaker skolestuen rommer: her finner man f.eks. Nordahl Rolfsens lesebok med litterære smakebiter fra klassikerne – utvilsomt mye tungt fordøyelig stoff for barna , men for de flinke elevene en døråpner for litteraturen, og der er lærerprotokoller hvor elevenes flid og fremgang er behørig notert med sirlig håndskrift. Protokollen gir også interessante opplysninger om hverdagslivet for mange barn. Læreren fører f.eks. et sted til protokolls at årsaken til at eleven den dagen ikke møtte, skyldes at hun ikke hadde sko, eller at hun trengtes på gården for potetopptak ettersom været hadde vært så dårlig i høstferien så foreldrene måtte ha barnets hjelp nok en dag. Så kan man beundre kateteret fra gamle Lysheim skole, utsmykket av Bergstrøm, Harald Kihles læremester,og med påskriften «Kunnskap er makt»; et psalmodikon («salmedunk» på folkemunne) som ble brukt under salmesang; en vaskestol fra Lysheim skole til bruk i en tid hvor skolen ikke hadde innlagt vann, og ikke minst de mange plansjene som ble anvendt for å anskueliggjøre undervisningen. Kari Aasen undret på om ikke dette datidens hjelpemiddel i større grad evnet å tiltrekke seg barnas oppmerksomhet enn de mange digitale duppeditter som vår tid er velsignet med og som vel ofte fører til at vi «drukner» i en flom av informasjon.

Kari ble takket av møteleder med blomster for et morsomt og informativt foredrag .

 

 

 

 

 

 

Kveldens overraskelse sto Marit Lundstad for da hun overrakte et stort bilde av sin mormor, Ragnhild Nøklegård, lærerinne ved Fagerheim skole 1946-62, et bilde som blir et kjærkomment tilskudd til samlingen.

 

 

 

 

Fra Terje Qval Wold mottok historielaget Borre bygdebok.

 

 

Så ble kvelden avrundet med kaffe og wienerbrød i «finstuen», hvorpå Trond avsluttet og ønsket alle god sommer.

 

 

 

Neste møte: Torsdag 17. august, Bruserød.

 

«Bruserøddagen» med musikalsk underholdning. Overrekkelse av lokalhistorisk boksamling v/ Hans-Christian Oset. Wigdis Solberg tolker» Lille Grethe» i ord og toner.

 

Ref. ak

 

Borre Historielags årlige vårtur hadde denne gang, lørdag 10. juni, Fritzøeparken i Larvik som første mål .

I det nydelige forsommerværet kom den 1700 mål store eiendommen virkelig til sin rett. Synet av det velpleide og frodige kulturlandskapet hvor rhododendronen sto i full blomst, et rikt utvalg av bartrær og løvtrær, med innslag av gran, furu og mer eksotiske arter som slangegran og hickory, samt karpedam og skulpturer, ledet tanken til kjente engelske slottsanlegg. Så var da også den første eier av Fritzøehus, Fredrik Wilhelm Treschow, av dansk embetsadel, og det hører med til historien at Fritzøe fra 1671 inngikk som en viktig del av Laurvigen Grevskab som Christian V ga til sin halvbror, Ulrik Fredrik Gyldenløve, som i egenskap av stattholder kom til å spille en viktig rolle i Norge.

Høyt beliggende med storslått utsikt over Larviksfjorden troner Fritzøehus, et veritabelt slott i italiensk nyrenessansestil som Michael Treschow lot oppføre i 1865, og som nå huser sjette generasjon Treschow. Midler til å reise dette monumentale bygget hentet daværende eier fra Fritzøe jernverk som var landets største industri til det ble nedlagt i 1868. Jernverket brukte trekull og kunne hente tømmer fra 650 000 mål skog, men kunne ikke konkurrere med britisk steinkull. Så ble det i stedet å satse på skogen, og her har vel Fritzøe alltid vist sin styrke i raskt å omstille seg. Fremdeles er skogproduksjon viktig, men bedriften har også andre bein å stå på. Det må f.eks. nevnes at Fritzøe medvirker til produksjon av larvikitt og har betydelig virksomhet innen eiendomsutvikling bl.a.

Historielaget hadde som gruppe fått tillatelse til å komme inn i parken, og vi var heldige som hadde fått tidligere skogmester hos Fritzøe, Finn Kamfjord, til å lede an på turen. Underveis kunne vi observere en flokk dåhjort som deler beiteområdene med muflon, en innført vill sauerase, stamfar til vår tamsau. Beitingen er viktig for at vegetasjonen skal holdes nede, og parken er derfor inngjerdet, hvilket enkelte larviksborgere ser på med en viss ergrelse. Dynastier som den treschowske er jo det nærmeste vi kan komme en adel her til lands- og sansen for adelige privilegier er ikke meget stor hos oss.

Ved hovedporten tok vi farvel med vår omviser. Trond Schmidt overrakte en skål i ask, tilvirket av en lokal treskjærer og et eksemplar av lagets årsskrift.

På vei ut kastet vi et blikk på den forseggjorte smijernsporten, utvilsomt et produkt fra jernverkstiden. Den bærer huset Treschows devise:

«Pie, candide , constanter», hvilket kan oversettes med: «Fromhet, renhet, standhaftighet.» I det minste hva gjelder standhaftighet og utholdenhet, har Fritzøeeierne til fulle levd opp til mottoet.

 

Hedrum bygdetun.

 

En kort biltur opp Lågendalen brakte oss så til Hedrum bygdetun i Kvelde. Etterat vi var blitt servert velsmakende lapskaus, etterfulgt av etterlengtet kaffe og vafler, tilberedt på huset, kunne vår omviser, Tor Bjørvik, ønske oss velkommen. Det lokale historielaget kjøpte i 1984 gården Vestbymoen, og enorm dugnadsinnsats har ført til et bent frem imponerende resultat. Våningshuset fra slutten av 1800-tallet er pietetsfullt restaurert og ført tilbake til original stand. Her er det gamle landhandleriet gjenoppstått; husgeråd av alle slag har funnet sin naturlige plass, samt håndverktøy, gjerne laget på gården. I smia anskueliggjøres smedens gjøremål, for øvrig arrangerer historielaget kurs i knivsmiing og lignende.

Et lite hjemmefrontmuseum gir innblikk i dagligliv og motstandsarbeid under krigen, en skolestue er innredet av lignende type som vi kjenner fra egen kommune, og vår andre omviser, Finn Borgen, viste frem en hestevandring , en sinnrik innretning som kunne drive et treskeverk eller en kvern, f.eks.

Bygdetunet ga inntrykk av å være velordnet og meget informativt. Dugnadsviljen er fortsatt absolutt til stede; Bjørvik kunne fortelle at det deltar over 200 personer på frivillig basis i arbeidet på tunet.

Utstrakt kurs- og møtevirksomhet og sosiale arrangementer plasserer Hedrum bygdetun som et kultursenter i bygden. Så kan også historielaget skilte med hele 650 medlemmer!

Stor takk fra 34 turdeltagere til arrangør Trond Schmidt for en særdeles vellykket tur!

Neste møte: Onsdag 21. juni på Bruserød.

Kari Aasen forteller om skolestua, Lars Jørgen Ormestad om «Norske gårdsbruk» med hovedvekt på Borre.

 

Ref. ak

 

 

Pilegrimsvandringer i Borre Historielag

 

Borre Historielag ønsker i sitt møte tirsdag 30. mai å sette fokus på pilegrimstradisjonen som har utviklet seg i Norge de siste 25 årene.

Derfor har laget invitert religionshistoriker, forfatter og leder av Pilegrimsfellesskapet St Jacob, Eivind Luthen, til møtet i Løvøykapellet.

 

Hans bok: « I pilegrimenes fotspor» kom i 1992 .

Den hentet fram glemte tradisjoner fra katolsk tid i Norge samtidig som den ivaretok de norske grunntankene om turliv som Den Norske Turistforening representerer.

Boka inspirerte myndighetene til å starte merkingen av de gamle pilegrimsrutene fra Østlandet fram til St Olavs by, Nidaros.

Oppblomstringen av Stiklestadspelet bidro i stor grad til å øke interessen.

I 2015 ønsket regjeringen å samle all pilegrimsinnsats i et departement – for å få fart i organisering og tilrettelegging . « Gi oppgaven til Den norske Turistforening», sa Luthen.

Han hadde i mange år tatt initiativ for å få fortgang i arbeidet. Mange steder fikk han kritikk for å oppmuntre til lettvinte løsninger.

 

Pilegrimsfellesskapet St Jacob utviklet nordmenns interesse for å slutte seg til pilegrimsbevegelsen sørover - i første rekke mot Santiago de Compostela i Spania. Med det ble ruten gjennom Vestfold et bindeledd til Europa, men også viktig for trafikken fra Oslo og nordover – med kirke- og klosterruiner i Tønsberg, Borre kirke og Løvøy kapell som sentrale pilegrimsmål.

Det er Vestfold fylkeskommune som står for merkingen av pilegrimsleden fra Drammen til Larvik.

Kommunene har ansvar innenfor sitt område. Hvor langt man har kommet på den jobben, har Ole Jan Aasen samlet inn opplysninger om.

Vi tror Løvøykapellet kan bli et interessant møtested tirsdag.

 

Årsmøte 2017

 

Leder Cathrine Holt kunne 28. februar ønske et tredvetalls fremmøtte velkommen til årsmøte på Kafé Breda, Lokalhistorisk Senter. Etter de innledende valg på møteleder, referent og medunderskrivere av protokollen, gjennomgikk sekretæren årsmeldingen som var delt ut til møtedeltagerne.

Fortsatt kan vi glede oss over stor oppslutning om våre møter og arrangementer. Foruten faste innslag som Bruserøddagen i august, busstur som denne gang gikk til andre siden av fjorden med bl.a. besøk på Elingaard herregård og Gamlebyen i Fredrikstad, var det gitt plass for mange andre varierte temaer.

Borreminne ble lansert i november, og laget kan, som foregående år, si seg godt fornøyd med salget.

Regnskap og budsjett ble gjennomgått av kassereren. Selv om driftsutgiftene til lagets eiendom, Bruserød, har vært betydelige, er lagets økonomi fremdeles sunn.

 

Arrangementskomiteens leder, Eli Kari Høihilder, tok så ordet og fortalte om møteprogrammet for 2017.

 

Valget ga denne sammensetning av styret:

Leder: Cathrine Holt

Nestleder: Trond Schmidt

Kasserer: Anne Teien Pedersen

Sekretær: Audun Karlsen

Styremedlemmer for øvrig: Anne Marie Rasmussen , Wigdis Solberg og Britt Nyerrød kjærås.

 

I pausen etter avslutning av årsmøtet, gikk praten livlig over kaffe og vafler, alt mens loddselgerne som vanlig ble godt mottatt med sine årer. Blomsterbuketter ble overrakt til de som hadde gjort en særlig innsats for laget. Uten forkleinelse for noen må her spesielt fremheves Eli Kari Høihilder som går ut av styret etter å ha innehatt tillitsverv i en årrekke, og likeledes Bjørg Solumsmoen som også har bred erfaring fra styret, de siste årene som kasserer.

 

 

Som avslutning på kveldens møte holdt Terje Torbjørnsen et foredrag om Flyfabrikkens siste år, fra 1945 til 1965, byggget på boken som Lokalhistorisk Senter ga ut i fjor. Han tilgodeså likevel møtet med et historisk tilbakeblikk til den velkjente, men spektakulære første flyvningen i Norge, halsbrekkende utført av marineoffiseren, løytnant Dons, som trosset alle odds og lettet fra Gannestad med sin primitive flyvemaskin med kurs mot Sverige, og videre til flyfabrikken var ferdig utviklet og på det meste sysselsatte ca. 250 mann, til nedleggelse i 1965.

 

Neste møte: Onsdag 29. mars på Bruserød.

«Vestfoldinger i felttoget 1940» Bildekåseri ved forfatterne Thomas Nilsen og Dag Bruknapp.

 

Historie

Borre Historielag ble stiftet i 1978.

Initiativtager var Hans-Chr. Oset.

I 1986 kom første utgave av Borreminne ut.

Borreminne er historielagets årbok, og inneholder lokalhistorisk stoff fra kommunen.

I årene frem til kommunesammenslåingen inneholdt Borreminne stoff fra Borre kommune, mens det i senere år er stoff også fra gamle Horten

kommune.

 

Formål

Borre Historielag har som formål å verne om kulturarven og ta vare på historisk kunnskap og tradisjon fra Borre.

Utgivelsen av Borreminne er en viktig del av dette arbeidet.

Laget har holdt en lang rekke møter med foredrag om historiske emner, og ved siden av dette har kjøpet og restaureringen av gården Bruserød vært

lagets hovedoppgave.

 

Borre Historielag har i dag  354 medlemmer.

Hans Christian Oset utnevnt til æresmedlem!

På årsmøtet i Borre Historielag 5. februar 2015, ble Hans-Christian Oset utnevnt til æresmedlem i foreningen av årsmøtets leder, Eli Kari Høihilder. Han fikk overrakt det synlige beviset på utmerkelsen, bildet «Tordensskjoldseika» laget av Hortens egen kunstner Anders Kaardahl.

 

Æresmedlems-skapet til Oset ble tildelt sent, men godt. Det er 30 år siden han tok initiativet til historielagets årsskrift, Borreminne, og han tok initiativet til å stifte Borre Historielag i 1978. Bakgrunnen for Borre Historielags tilblivelse, kan tilskrives at Oset som redaktør og journalist i Borre og Hortens lokalavis Gjengangeren, hadde stor innflytelse på innholdet i avisa.

Den 17.november 1977 skrev han en artikkel i Gjengangeren under overskriften: "På tide at Borre får sitt eget historielag". Gjengangeren lot denne artikkelen, og siden 5-6 andre artikler han skrev med tilknytning til emnet, avsluttes med en kupong som interesserte kunne fylle ut med navn og adresse og ruter til å krysse av på to spørsmål i. De to spørsmålene var: Støtter du tanken om at Borre skal få sitt eget historielag? Er du villig til å gå med i et interimsstyret?

Det var så mange som var interessert, at Oset tidlig på våren i 1978 fant tiden inne til å bestemme dagen for et stiftelsesmøte. Datoen var 31. oktober 1978, stedet var Borre ungdomsskole. Samtlige 40 fremmøtte skrev sine navn på den historiske listen over de som var med og stiftet foreningen.  Erik Schou-Eriksen ble klappet inn som foreningens første formann. Det ble vedtatt både formålsparagraf, lover og arbeidsplan, og før året var omme, hadde laget fått 80 medlemmer. «I mine 14 redaktør-år i Gjengangeren var dette å få stå fadder for Borre Historielag kanskje den aller morsomste oppgaven jeg har hatt,» sier vårt nyutnevnte æresmedlem.Hans-Christian Oset har mange æresbevisninger som henger på veggen i hans og fru Anne Lises hjem. Kommunens kulturpris i 1996 innbefattet også heder og ære fra Borre Historielag, både som honnør til stiftelsen av laget, og for at han i 1985 sto i spissen for at Borre Historielag fikk sitt eget årsskrift, som fikk det velklingende  navnet "Borreminne". I tillegg til å ha sittet i redaksjonskomiteen en årrekke, har han skrevet og illustrert et 20-tall lokalhistoriske artikler og vært idegiver til like mange i de 30 årene som er gått.Osets mangeårige virksomhet som aktiv skribent og pådriver for lokalhistorien i kommunen, er et av hans mange varemerker Borre Historielags styre er stolte over å utnevne Hans-Christian Oset som vårt nye æresmedlem.

 

 5.februar 2015

Med hilsen

Styret i Borre Historielag

Borre Historielag © 2003 • Privacy Policy • Terms Of Use